Skifte eller uskifte?
Når en ektefelle går bort må gjenlevende vurdere om han/hun ønsker å gjennomføre et arveoppgjør med én gang (skifte), eller å utsette arveoppgjøret ved å sitte i uskiftet bo.
Å sitte i uskifte innebærer at skiftet utsettes til gjenlevende selv velger å skifte eller dør. Gjenlevende får full disposisjonsrett over boet og styrer fritt over verdier som egentlig skal tilfalle arvingene, med noen begrensninger. I praksis er uskifte en byttehandel der gjenlevende får leve videre som før mot å miste egen arverett etter ektefellen.
Hvem kan sitte i uskifte?
Uskifte er en rettighet som kun tilfaller gjenlevende ektefelle, og i noen tilfeller gjenlevende samboer. Retten til å sitte i uskifte gjelder i følgende tilfeller:
- Gjenlevende har en ubetinget rett til uskifte overfor felles barn.
- Gjenlevende har ikke rett til å sitte i uskifte med avdødes særkullsbarn, med mindre disse samtykker.
Lengstlevende kan også velge å sitte i uskifte med egne barn selv om det skiftes med særkullsbarna.
Samboere har også rett til å sitte i uskifte. Forutsetningen er at gjenlevende har, har hatt eller venter felles barn med avdøde. Begrensningene mht særkullsbarn er de samme som for ektefeller.
Hva bør du velge?
I mange tilfeller kan uskifte være en god ordning, men det er likevel ikke gitt at det er et riktig valg. Det bør derfor gjøres en grundig vurdering. En advokat kan bistå i denne vurderingen.
Forhold det bør legges vekt på er blant annet:
- Er det mer eiendeler enn gjeld i avdødes bo?
- Særeie blir delt likt ved oppgjør av uskifte
- Lengstlevendes arverett
- Forsikringer
- Skjevdeling
- Senere skifte av boet mens gjenlevende er i live?
Særlig bør man være oppmerksom på at ved skifte etter lengstlevende har ikke lengstlevende noen arverett i boet etter førstavdøde. Hvis lengstlevende (kun) har særkullsbarn vil deres arverett dermed bli lavere (de arver da 4/8 og ikke 5/8) fordi lengstlevendes rett til 1⁄4 arv etter førstavdøde bortfaller.
Hva omfatter uskifteboet?
Et uskiftebo består av to deler; avdødes og lengstlevendes del. Om ikke annet er bestemt er fordelingen 50/50.
For ektefeller omfatter uskifteboet det som er felleseie som skal deles likt. Normalt er alle verdier som er skapt under ekteskapet være felleseie.
Dersom avdøde har særeiemidler, kan gjenlevende ikke sitte i uskifte med disse midlene med mindre arvingene samtykker eller dersom det er fastsatt i en ektepakt.
Rådighet over uskifteboet
Gjenlevende ektefelle har i utgangspunktet fri råderett over hele uskifteboet. Det er imidlertid visse begrensninger, blant annet
- Å gi bort eller selge billig (gavesalg) fast eiendom uten samtykke fra avdødes arvinger.
- Gi bort gaver til store summer som står i misforhold til formuen i boet (mer enn ca 10%).
Arvingene kan kreve skifte av boet dersom gjenlevende vanstyrer økonomien eller rår over boet på klanderverdig måte.
Samboere
Samboere kan i utgangspunktet kun sitte i uskifte med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom som tjente til felles bruk for samboerne.
Merk likevel at samboere i et testament kan bestemme at også andre eiendeler kan tas over i uskifte. På samme måte kan også arvingene samtykke til utvidet uskifterett.
Særkullsbarn etter den avdøde må uansett samtykke.
Bortfall av rett for uskiftet bo
Retten til å sitte i uskiftet bo faller bort dersom gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt. Arvingene kan også kreve skifte av boet dersom gjenlevende inngår samboerskap, og samboerskapet har vart i mer enn to år. Det samme gjelder dersom gjenlevende ektefelle og ny samboer, har, har hatt eller venter barn sammen.
