Livet er et risikoprosjekt som ender med døden
Så hvorfor planlegger vi ikke litt bedre for at det tar slutt en dag? Når jeg sovner stille inn. Når jeg skrives ut av tiden. Vi har mange ord og uttrykk som synonymer eller kamuflasje for begrepet døden. La oss si det som det er: To ting er sikkert i livet, vi fødes og vi dør. Vi kan tidfeste det første, ikke det andre. Ellers planlegger vi for det meste i egne liv. Kalenderen er ofte full. Mange ser risiko i det meste og er godt forsikret i tilfelle det som ikke skal skje likevel skjer.
De fleste har vært gjennom det: At noen man kjenner dør. Men det skjer jo ikke meg, ikke sant? I Norge sier vi «hvis jeg dør», ikke «når jeg dør».
Mamma døde av kreft da hun var 45 år. Da kreften kom snikende var det et sjokk. Familien var likevel forberedt etter lang tids sykdom, men etter at hun døde satt fire unger igjen uten mor med veldig mange spørsmål og tanker. Hun fikk aldri leve lenge nok til å oppleve drømmen om å bli svigermor, bestemor og alt som hører til. Og vi fikk ikke overhøre historiefortellingene til barnebarna om hvordan livet hennes var da hun var liten.
Er berøringsangsten for døden vår tids siste tabu for mange?
Vi i arv.no opplever at folk gjerne vil ha mer kunnskap og innsikt, men at det må kommuniseres på riktig måte. En rapport fra Apeland Informasjon viser at samtlige som ble intervjuet ønsket mer kunnskap om arv og testamenter.
Som 57-årig mann har jeg nok sett på meg selv som udødelig. Det tror jeg kjennetegner mange menn, og særlig mange pappaer som er vant til å være en klippe i livet til ett eller flere små mennesker. Det å kunne fikse alt, vite alt, kunne alt, gjør kanskje noe med oss så vi blir litt høye på oss selv og kanskje en smule udødelig.
Derfor var det mange tanker og refleksjoner en maidag i 2020 da jeg fikk et hjerneslag. «Hva skjer hvis» ble brått til «hva skjer når»?
Pårørende får mer enn nok å stri med når en nærstående dør. Sorgen alene er tung nok å bære. Alle de praktiske tingene som skal håndteres gjør børen enda tyngre. Og i en digital verden blir det mye å rydde opp i. Hvor er alle de tusenvis av bildene lagret, bilder som dokumenterer livsreisen til hele familien? Brukernavn og passord som kan låse opp digitale dører til innsikt og oversikt. Hvordan sletter jeg Facebook-profilen til mamma?
Velstandsutviklingen har gjort at vi eier så innmari mange ting. Hvem skal ha hva? Mange ting har ikke stor pengeverdi, men affeksjonsverdien er stor. Hvem skal arve bunaden?
Ved å skrive et testament blir tingene ryddig og klart for de som kommer etter. Et testament er et verdidokument du kan oppdatere jevnlig, i takt med livsreisen din.
Testamentskriving kan også gi rom for tanker og refleksjon rundt egen livsreise. Kanskje du har møtt en eller flere gode hjelpere på veien som var der da du trengte det som mest, eller kanskje hjertesaken din fortjener en liten eller stor honnør?
Husk hva kloke Per Fuggeli sa: «Ta vare på flokken din»
- Skriv testament. Det kan du gjøre på arv.no. Der ligger testamentet ditt, og du kan oppdatere så ofte du vil. Husk at dagens arvelov ikke tillater digital signatur, så du må skrive ut testamentet og signere det, samt få vitner til å signere hver gang du endrer.
- Fortell flokken din at du har gjort det.
- Legg den signerte utgaven av testamentet til oppbevaring i Tingretten. Du må ikke oppbevare testamentet der, men du bør gjøre det for sikkerhets skyld.
Så kan du slappe av og vite at den saken er brakt i orden hvis du skulle dø, for vi sier fremdeles hvis og ikke når, ikke sant?
